[Toffskij]

1. Margaret Atwood: Alias Grace
Man kan alltid stole på Margaret Atwood. Veldig, veldig smart skrevet om sannhet og hukommelse i en gammel (ekte) mordsak. Og nydelig og sviende feministisk om Grace Marks som blir sett og behandlet som et helt fiktivt vesen av stadig nye menn med selvsentrert fantasi. Hvorfor skal hun fortelle noen sannheten? Hvorfor skal hun vise noen hvem hun er?

2. Connie Willis: Blackout
Jeg kom i andreverdenskrighumør, så da måtte jeg hente fram denne igjen. Nå er det sånn at etter at jeg leste Life After Life, blekner alle andre framstillinger av London under krigen litt, men jeg elsker fortsatt Oxford-tidsreiseuniverset, og synes fortsatt det er mye morsomt og tidvis gripende her.

3. Connie Willis: All Clear
Jeg syntes jeg husket disse bøkene så godt, men jeg hadde glemt mer enn nok av slutten til at det ble veldig spennende denne gangen også. Sir Godfrey er min helt!

4. George Saunders: Lincoln in the Bardo
Verdens snurrigste lille historiske roman om natten etter at Abraham Lincolns lille sønn Willie ble begravd, midt under den amerikanske borgerkrigen. Den er fortalt av et kor av stadig vekslende kilder, «kilder» og spøkelser, for hos Saunders har man et lite opphold i bardo (buddhistisk limbo) før man tar endelig farvel med denne verden. Hvis man greier det. Jeg falt helt for resultatet, som både er ekstremt rørende og totalt usentimentalt.

5. Connie Willis: Doomsday Book
Dette er mesterverket hennes, hvor premisset med de tidsreisende historikerne blir brukt til å minne oss om hvert menneskes verdi og umistelighet, når som helst, hvor som helst.

6. Ernest Cline: Ready Player One
Måtte bare gjenlese den etter å ha sett den ganske drastisk avvikende filmen. Den tåler ikke helt gjenlesning, siden den er såpass lite velskrevet som den er, men sjarmen og mye av spenningen holder seg.

7. Marge Piercy: He, She and It
Er det greit å skape et bevisst og intelligent vesen og så underkaste det din vilje? Marge Piercy sier nei, om det nå er en golem i Praha-ghettoen (den klart beste delen av boka) eller en kyborg i en dystopisk framtid. Bra, men tidvis unødvendig misandrisk (du får bare en bra mann om du bygger ham).

8. Fiona Mozley: Elmet
Dyster liten familiesaga om ordknappe folk som absolutt ikke kan be om hjelp til noe (i rettferdighetens navn i veldig vanskelige kår). Den er jo velskrevet, men hva var nå egentlig poenget?