[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Dette til tross: De er så fine unger, alle disse små og ikke så små og små bare inni, og jeg blir stadig forbauset over hvor godt det går med mange av dem selv om bakgrunnen tilsier at man bør bli mektig imponert om de kravler seg gjennom grunnskolen. Den avgjørende faktoren, i min erfaring, er at de kommer til et hjem hvor fosterforeldrene liker dem. De behøver ikke være eksepsjonelle omsorgspersoner eller fantastisk tålmodige eller ha et overskudd av en annen verden eller noe. Bare klare å se ungen for den den er, og finne noe de liker. Hos mange av barna er det veldig, veldig enkelt, hos andre en del vanskeligere. Flertallet av de jeg jobber med hvor det er slik at de ikke kan bo hjemme, er unger jeg får lyst å putte i veska og ta med hjem. Så er det noen hvor det sitter en del lengre inne, men til dags dato ingen jeg ikke har kunnet like.