[Pebbles]

Problemet er nok aller størst i egen familie. Mat er følelser og limet i samvær og når jeg takker nei til kake, så er det både synd på meg samtidig som det snurtes (innvendig, men dog) over at jeg på den måten avviser kjærligheten som tilbys i form av kake. Dette er sikkert vanskelig å forstå om man ikke har en sånn familie selv. Jeg er veldig bevisst på å ikke føre dette videre og har et mange hakk mer pragmatisk syn på mat selv.

Når det gjelder vennebesøk, så spiser jeg det som tilbys, altså - for det kan jeg jo, all den tid det ikke er snakk om akutt alvorlig allergi eller diabetes. De fleste måltidene har jeg jo full kontroll på selv, og det er helheten som teller i min situasjon.