[Røverdatter]

Jeg var også sånn som brakk meg av ting som barn. Det tok mange år før jeg spiste tilnærmet normalt. Fortsatt er det ting jeg helst ikke spiser, feks ketsjup, brunost og makrell i tomat. Og masse annet. Jeg kan også styre min begeistring for mye innen sjømat, men jeg spiser det når jeg får det servert.

At mat skal være så viktig at det er forholdsdealbreaker er veldig fremmed for meg, men så vet jeg jo også veldig godt hvor jævlig det er å spise og svelge av tvang eller høflighet når det snører seg sammen i halsen og man må svelge og svelge for å ikke brekke seg. Jeg tror jo at jeg har andre kvaliteter som gjør at jeg er ganske grei å være gift med.