[Hyacinth]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Det er åpenbart at folk flest bare ikke aner hvor mye som skal til før man som sønn eller datter velger å bryte helt med en forelder. I de tilfellene jeg vet om, så har det skjedd alt for sent, heller enn for tidlig. Og at noen tror at man kan orke å stå i den skittstormen, for en bagatell? De fleste mener automatisk at man skylder sine foreldre noe, «fordi de er jo foreldrene dine!», så man fremstår som utakknemlig og uforsonlig uansett. Og ja, i de fleste tilfeller kan man jo ikke snakke offentlig om hvorfor. Jeg forstår ikke at folk tror det dreier seg om småtterier eller sure miner. Eller jo, jeg er samtidig ikke overrasket. Bare kontinuerlig skuffet. Jeg tror ikke de hadde orket dette om det kunne forklares og fikses på enkelt vis.

Dette også.

Jeg kjenner jeg er nesten litt provosert over spekulasjoner og folks antakelser og «krav» om informasjon. Jeg vet en hel del (men antakelig ikke alt) om den såkalte «konflikten», og jeg vet hvor min sympati ligger, iallfall. Husk at det ofte er barn involvert i slike saker.

Dessuten vet media. De skriver bare ikke om det. Heldigvis.