[Minerva]

Skrevet av Geri Lippestad på Facebook. (Og så han som jeg liker så godt!)

Sitat:

Hos meg kan du hilse hvordan du vil .

Så blomster debatten opp igjen. En muslim som ikke vil håndhilse på kvinner. Kan en slik aksepteres i arbeidslivet. Nei uff, slik vil vi ikke ha det i Norge. Det er like galt som kvinner som går i heldekkende plagg. Det er jo ikke slik vi kler oss her. Forby det som danske har gjort . Skal du komme hit, må du vite hvordan du oppfører deg. I det minste må vi kreve at du tar en kvinne i hånden- om den strekkes fram.

Vi smykker oss med begreper som mangfold og likeverd. Forteller i alle festtaler at dette er noe som er bra for et samfunn, men når mangfoldet gir utrykk for noe vi ikke forstår eller etterspør så blir begrepet kastet inn i det dypeste mørke - kokt levende sammen med alt vi ikke liker eller forstår. Ingen sørger over det som blir borte. Står kokeplaten på lenge nok, blir det ikke noe kraft igjen . Alt blir en tynn suppe som er tilpasset sarte smaksløker.

I USA - som Europa elsker å beklage seg over, har frihet for individet vært en av de viktigste verdier i samfunnet . Frihet til å tro på hva du vil, gå kledd som du vil, samt holde fast på tradisjoner fra tidligere generasjoner som innvandret fra hele verden. Du kan både være en god amerikaner og en god araber, europeere eller afrikaner. Du kan selv velge hva som gir ditt liv mening og innhold så lenge man følger demokratisk vedtatte lover som gjelder for alle i samfunnet.

Dette kom nylig til utrykk når en av de store talkshow stjernene i USA, Trevor Noah på the Daily Show, gratulerte Afrika med seieren i fotball VM. Det resulterte massiv fordømmelse fra europeere og i et sint brev fra den franske ambassadøren hvor det ble påpekt at alle spillerne på det franske fotball landslaget er franske og KUN det. Spørsmålet som ble stilt tilbake fra Trevor Noah var- kan man ikke være begge deler? Kan man ikke både være stolt franskmann og samtidig være stolt av sin afrikanske bakgrunn og kultur? At noen mener dette ikke er mulig, kom som en overraskelse på han og TV seerne i USA , med unntak av mange sinte kommentarer fra det høyreekstremistiske miljøet.

Nordmenn som innvandret til USA for generasjoner siden dyrker dualiteten av sin kulturelle arv og er samtidig stolte av sitt Amerikanske statsborgerskap. De er både Amerikanske og Norske paterioter. Feirer 17. Mai med bunader og underlige hatter og sjal på offentlige plasser, samtidig som man er stolt av sitt nye hjemland hvor barna vokser opp å lever sine liv med et betydelig innslag av forfedres kulturarv i ryggsekken.

Mangfold innebærer at vi blir utfordret. Ja til og med må endre noen av våre oppfatninger og meninger om hvordan folk skal og bør leve sine liv. Men vi skal aldri akseptere holdninger som graderer verdien av mennesker basert på funksjonsevne , religion , kjønn eller seksuell legning .

Et relevant spørsmål til mannen som ikke ville håndhilse på en kvinnelige kollegaer vil følgelig være - skyldes dette at du vil vise kvinner respekt ?eller er det et utrykk for kvinneforakt ?. Svaret bør være avgjørende for reaksjonen. Ikke det faktum at i Norge håndhilser vi.

Som en stolt demokratisk nasjon har våre folkevalgte på Stortinget bestemt at diskriminering på bakgrunn av religion er forbudt her i landet. Takk for det. Det skal vi være glade for . Ingen politiske partier på Stortinget er i mot dette.

I opplæringslovens formålsbestemmelse står det beskrevet hva den Norske skole skal lære våre barn. Også her er det rørende enighet på Stortinget. Ingen er imot opplæringsloven. Det er fint fordi loven er vakker lesning. Her står blant annet-

«opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mangfold og vise respekt for den enkeltes overbevisning « .

Hva du gjør teller tusen ganger mere enn hva du sier når kunnskap skal formidles. I denne saken er beskjeden klar til elevene - her i Norge er det kun en måte å vise en annen person respekt på, vil du gjøre det på annen måte aksepterer vi ikke det.

Så langt har det lovfestede kulturelle mangfoldet med respekt for den enkeltes overbevisning kommet her til lands. Det har elevene i alle fall fått med seg.

Jeg kan love at på den arbeidsplassen jeg er sjef, kan du hilse på meg på akkurat den måten du ønsker, så lenge dine intensjoner er gode. Selv gir jeg ofte de som kommer en klem - jeg håper det blir akseptert.