Som realist og matematikklærer på videregående må jeg si at jeg ofte ser unger som er blitt lært ting på feil måte en eller annen gang i ung alder. Det er svært vanskelig å rette på dette i etterkant (det vil si etter 6. klasse egentlig). Det er forferdelig trist å se unger som alltid bare har blitt fortalt hvordan de skal løse mattestykker, uten noe som helst engasjement eller forståelse for hvorfor. Derfor mener jeg det skal være en engasjert og matteinteressert førskolelærer som setter i gang med matte i en barnehage. Det burde være valgfritt, jeg tror det er viktigere at en barnehage står fritt til å legge vekt på de områdene deres ansatte har sin styrke innenfor. Og om de ansatte i en barnehage virkelig aldri fikk til matte for sin egen del, så synes jeg de skal holde seg langt unna det faget, for å si det rett ut. Så er i hvertfall ingen skade skjedd. For de som er virkelig tidlig ute til å være flink med tall, er det viktig å oppmuntre, men ikke la det bli kjedelig. Alt for mange begavede barn her til lands får dårlige arbeidsvaner fordi de ikke får tilpasset opplegg.
Jeg underviser mange elever som har slitt med matte i alle år, og jeg har stor medfølelse med dem. For de som er svake i faget, har selvfølelse alt å si, og det får de kanskje utviklet bedre i barnehagen gjennom lek enn gjennom å begynne tidligere og tidligere med faglig opplæring? Nå har vi jo hatt en utvikling de siste årene med mer og mer faglig innhold i opplæringen, tidligere og tidligere. Jeg får litt inntrykk av at man pøser på mer og mer av noe som ikke funker. Det er flere og flere skoletapere, særlig blant guttene. La barna være barn og leke på egne premisser, det er det aller beste grunnlaget for senere faglig utvikling tror jeg. |