[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Lille meg, her.

Du mener det å ikke snakke så mye om miljøet, men bare stole på at folk vet at man er et miljøparti, er måten man skal kommunisere om miljøet på?

Jeg føler tildels at jeg står i et hus som brenner. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er spesielt empatisk der jeg roper "HUSET BRENNER!", men det brenner jo! Og så er det noen som åpner vindu av ulike årsaker (kanskje de syns det er for varmt?), og jeg ber dem lukke det, for det er jo ikke særlig lurt å tilføre oksygen til flammer, og det burde de faktisk vite. Og kanskje til og med skamme seg litt over at de åpner vinduet selv om de nå vet at det ikke er lurt. Men da får jeg altså høre at det er min måte å kommunisere på som er feil? At man, på grunn av måten jeg kommuniserer på, har ekstra lyst til å åpne opp vinduet?

Jeg vet ikke helt, jeg. Her er saa underligt...

Og her er vi tilbake i en full sirkel med irriterende retorikk. Å påstå at V og SV ikke sier - eller gjør - noe med miljø, er ganske provoserende. Bare fordi de ikke mener at å dele ut noen tusenlapper til til vestkantfolk som skal kjøpe ny elsykkel er noen god ide, eller prate - uten handling - om å stenge Oslo sentrum? Så teller ikke veto mot LoVeSe noen ting? Steinharde forhandlinger med et regjeringsparti som går til valg på å kutte bensinavgifter? Fordi man mener at oljesektoren må nedbygges forsvarlig på en måte som også ivaretar de enorme velferdsutfordringene vi har?

Miljøpolitikken ble ikke oppfunnet av Rasmus Hansson, altså.