[My]

Jeg tror det er flest voksne som blir sure og misfornøyde med hjemmeferie/familieferie/"bare på hytta" (opptil flere her inne som har skrevet det rett ut). Ungene våre har stort sett vært fornøyd på ferie, selv om en av dem har hatt perioder med kort lunte og høyt konfliktnivå. Men det handler mer om å bli sliten av å være på fremmed sted uten vanlige rutiner, og tett samvær med foreldre og søsken døgnet rundt, som misnøye med reisemål. Det hadde vært det samme uansett hvor vi hadde vært. Det eneste "kravet" de har er at vi minst en gang i løpet av sommeren (helst i jordbærsesongen) skal besøke besteforeldrene og søskenbarna på Sunnmøre.

Vi har aldri vært i "syden" (som i charter) med ungene. Eldste har spurt et par ganger, mest pga at venner har vært på slike ferier og snakker om det. Men det er ikke slik at hun har vært misfornøyd med de feriene vi har hatt for det. De to yngste har aldri spurt.

Jeg vokste opp med at sommerferie var å kjøre 150 mil med bil (som regel to overnattinger) fra nord- til sørnorge hvor vi først tilbragte noen uker hos mormor og morfar på østlandet, deretter ei uke eller to hos farmor og farfar på Møre (lærerforeldre), og deretter 150 mil tilbake. Og vi elsket det. Syden var noe vi bare såvidt hadde hørt om. To-tre familier i bygda som dro på sydentur. Det var kjempeeksotisk. Jeg var vel 10-11 år første gang jeg var over til Sverige. Første gang i Danmark tror jeg var korpstur i 12-årsalderen.