[Gaia]

Spørsmålet er (i mine øyne) om det plager noen helt på ekte, eller bare i følelsene. I det første tilfellet tenker jeg man bør vurdere hvem som får størst ulempe av at det tas hensyn/ikke tas hensyn. I det andre kan de som bare plages i følelsene sine ta seg en bolle.

F.eks. hvis noen ikke syns jeg burde løpe på gravlunden, uten at de faktisk er til stede mens jeg løper OG blir plaget av det, så kan de mene så mye de vil. Gravfølger og sørgende tar jeg selvfølgelig hensyn til. (Ikke at jeg løper så mye i gravlunder, men jeg har måttet amme på en kirkegård.)

Mens hvis tante Olga syns det er veldig viktig med den riktige lysestaken på bordet, så setter jeg den der, selv om jeg ikke liker den, fordi det ikke er så viktig for meg. Hadde det vært viktig for meg, så hadde det vært en avveining av hvor viktig. Jeg nekter f.eks. å gå rundt juletreet. Det syns foreldrene mine er veldig trist, men jeg syns det er så pyton at jeg rett og slett nekter å være med. Hilsen Gaia (13 år).