[My]

Opprinnelig lagt inn av Tussa, her.

Eg har ikkje ei sterk og personleg historie knytta til 22.juli foruten å vere norsk. Likevel blei eg litt satt ut over at sonen min syns dette var en dårlig film. Tenker høyre enda meir med han kvifor den var så dårlig. Det kan jo faktisk vere at han foruten mangel på "innpakning" syns rett og slett det var ein dårlig film. Takk for fine betraktningar forresten!

Det kommer vel an på hva som er formålet med filmen, i forhold til hva som er forventningene. Dette er jo ingen dokumentar, det er, slik jeg har forstått det, mer en ren skildring/iscenesettelse, for at man skal få et lite inntrykk av hvordan det faktisk var å være der. Og da spørs det om den, i en ungdoms øyne, holder samme kvalitet som andre "actionfilmer" som har til hensikt å gi oss en virkelighetsnær skildring av dramatiske og voldsomme situasjoner, sett i et filmteknisk perspektiv. Hvis ikke filmen oppnår dette så kunne den vinne på andre ting, som å belyse saken på en måte som gjør at man forstår bakgrunnen og utviklingen av hendelsesforløpet bedre, når den nå tross alt skildrer en virkelig hendelse. Dersom den heller ikke har dette, så kan det vel, for en kritisk og erfaren filmseer (eventuelt noen som ønsker å framstå som en ), bare bli nok en middelmådig actionfilm, mens den kan bli veldig sterk for de som har et nærmere forhold til hendelsen.

Selv om Charlie Sheens film "9/11" stort sett har fått elendig kritikk, så ser jeg ikke bort ifra at folk som var berørt av den hendelsen opplever den som sterk og viktig. At filmkritikere slakter den, eller at ungdom ikke liker den, trenger ikke bety at de synes hendelsen er uviktig. Bare at filmen kunne vært laget bedre.

Jeg klarer ikke helt å bli provosert av at noen kritiserer filmen som film, selv om den skildrer noe som gjorde sterkt inntrykk på meg da det skjedde. Og heller ikke at noen synes at andre angrep på uskyldige, i andre deler av verden, fortjener like mye oppmerksomhet.