[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Så burde nok foreldrene mine vært flinkere til å støtte opp under å ikke sammenligne, og på det som var bra. Jeg var nok et barn som hadde en tendens til å synes at glasset var halvtomt.

Han med fattigdomslykken ( ) snakket forresten også i et intervju om hvordan barna hans hadde opplevd det å ha mye mindre enn de andre rundt seg, og han sa at det hadde de håndtert svært forskjellig. Noen hadde opplevd det som skikkelig, skikkelig kjipt, andre hadde håndtert det fint (tror han har fem barn?).

Foreldrene mine har vært veldig flinke til å ikke sammenligne, eller trekke frem det som var fint. Det var alltid fokus på at vi bestandig hadde god mat, at det var åpent hus og det kom folk fra hele verden til oss, osv.

Men den panikken over vinduskonvoluttene som var i perioder (pengene hos selvstendig næringsdrivende kommer inn og ryker ut i store porsjoner med lange mellomrom) har gjort at jeg og flere av mine søsken enten har vært opptatt å tjene greit og/eller bli veldig forsiktig med penger. Bare en har konsekvent gjort dårlige valg både når det gjelder å bruke de pengene vedkommende har eller for å skaffe seg de pengene som trengs for å klare seg selv.

Spesielt en av brødrene mine har alltid vært ekstremt opptatt av klær og stæsj som var utenfor vår rekkevidde som barn og jeg var også selv LYKKELIG over å endelig ha råd til kule klær og fine sko da jeg begynte å jobbe selv.