[Charlie]

Jeg ser på dette som en utfordring som handler om at mange flere vil bli noe enn det er både plasser til og behov for (man kan sikkert øke studiet med plasser, men så mange som vil gå på studiet er det ikke behov for). Da må man spørre seg hva som skal være viktigst - at vi utdanner det vi kan sysselsette eller om vi gir utdanning etter det folk vil ta av studier selv om vi ikke har bruk for det.

Jeg mener det er helt greit å sortere på karakterer. Det mener jeg selv om det betyr at mitt barn ikke kom inn på det hen ville. Egentlig synes jeg det er utidig når endel antyder at ungdom som har jobbet hekken av seg i flere år for å komme inn på et studium ikke er personlig egnet. Skjønner de selv at de sier "Huff, ungdommene som har sittet sent og tidlig med skolearbeid, de mangler empati med pasientene?" Det kan da like gjerne være ungdom med betydelig dårligere både innsats og karakterer har manglende personlige egenskaper? Og så skal man vel studere og ut i praksis i flere år for å tilegne seg kunnskap. Det er lett å ha påtatte holdninger på en prøve, det er i praksis sannheten tyter fram. Er man bekymret for det, burde man heller senke terskelen for å sortere ut når studenter er ute i praksis. Slik reglene er i dag, er det ikke nok for å stoppe noen at veileder er dypt bekymret for yrkesutøvelsen, studenten må faktisk begå alvorlige feil. Man kan ikke stoppe studenten før hen har gjort det, selv om man ser det er det som kommer til å skje.

Alternativet er loddtrekning, som betyr at det ikke blir noen form for forutberegnelighet, eller opptaksprøver i tillegg. Som krever enda flere ressurser, og betyr at det åpnes enda et marked, nå for å preppe elever til opptaksprøven. Eller man kan ha referansebrev som i USA, og virkelig kjøre den helt ut at det er de du kjenner som avgjør plass.

Sortering på karakterer er forutberegnelig, man kan selv ha innflytelse på resultatet og det er ikke diskusjoner knyttet til hvorfor Per fikk plass og ikke Pål. Så er det ikke nok til alle, det er kjipt, men det er så mye annet man kan velge og utdanning er enn så lenge gratis.

Når det gjelder det med Lis1 og utland, mener jeg det også er noen avtaler knyttet til det (?) - dels fordi det er litt ulikt om praksis er en del av studiet eller ikke, men også dels at man ikke skal ta fra land som utdanner f.eks. en lege den ressursen den studenten innebærer. Hvis et land utdanner en person, skal de også kunne nyttiggjøre seg vedkommendes ervervede kunnskap i sitt helsevesen. Et synspunkt jeg har stor sympati for.

Det er også i det lyset jeg tenker vi bør øke antall studieplasser og praksisplasser, vi bør selv ha kapasitet til å utdanne de fagfolkene vi har behov for. Vi skal ikke basere oss på å drenere hoder fra andre land. Det er ikke bra (på mange måter. Også det at fagfolk har fordeler av å læres opp i det samfunnet de skal praktisere, fordi det er mye kultur- og samfunnskunnskap som er nyttig i yrkesutøvelsen. I helsevesenet ikke minst).

Det blir interessant å se hva utvalget kommer til når utredningen blir lagt fram, men i et samfunnsperspektiv tenker jeg det er klokt å begrense mulighetene til å bruke årevis på å forbedre og sanke poeng til noe man i utgangspunktet ikke kom inn på. For mange bruker altfor mye av samfunnets ressurser på å henge i limbo, og det er vel ikke alle som faktisk oppnår et annet resultat, heller (?)