[him]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og skal det være mulig, så må man ta vare på håndverket her, nært, ved at det kan være noe folk kan leve av. Det er noe der.

Ja, akkurat dette er jo det som husfliden brenner for, at teknikkene skal være levende. Og da er det nødvendig at noen må lære håndverket, og de bør jo kunne leve av det.

Det er vanskelig å overføre denne type kunnskap, måtte le forrige helg. Lagde vafler fra gullimunn sitt vaffelmel (lite gluten, hever ikke nok til brød) og der var oppskriften veldig på dette med at man måtte tilsette mel "til passe tykkelse" fordi mel sveller alt etter hvor fuktig det er i luften, og at mengde (gram) mel som skal i en oppskrift varierer ut fra det. Men samtidig er jo dette en umulig oppgave hvis man ikke vet hvordan vaffelrøre skal være.

Og mye handarbeidsteknikker er jo akkurat slik - det at man må lære det av noen fordi man må få et "håndlag" - vite hvor mye motstand som skal være i tråden når man strikker feks.

Men det er jo forskjellig hvordan folk vurderer produkter, om verdien ligger i det man ser, i det man viser frem (som i feks mengde sølv, eller at man har en tilknytning til Steigen), i minnene (dette var min mors, denne er sydd av Olaug), i selve teknikkene (levende håndarbeid), historien eller noe så "enkelt" som at snittet kler min figur.