[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg er jo også en heftig misjonær for non-AI-ferie (og for den del non-charterferie), og jeg kan sikkert oppleves arrogant og harselerende. Jeg tror det er noe med at når man brenner for noe, så er det ikke så lett å uttrykke seg veldig pro-con-diplomatisk - som f.eks. når Harriet så gjerne vil fortelle alle at det ER lett å lage mat fra grunnen av, at det er trist når Toro klarer å få en hel generasjon til å tro at man TRENGER posemat for å få hverdagen til å gå rundt.

Det er litt sånn jeg føler det også. Det blir liksom en etablert sannhet at man nesten ikke kan dra på ferie med små barn uten å velge Ving eller Startour. Jeg får så lyst å hoppe opp og ned og si at NEI, man må ikke det, det finnes så utrolig mye mer der ute, og jeg synes helt oppriktig at det er synd at kanskje halvparten av Norges befolkning kun ønsker å plaske i bassenget hver eneste sommer. Selvsagt er det preferanser og personlige valg, og selvsagt har man lov å velge som man vil, men siden JEG synes man går glipp av så veldig mye, så bobler det over innimellom.

De to stedene jeg har kjent dette mest på kroppen, er i Dominkanske republikk, da vi (jada) backpacket med vår 4-mnd-gamle baby. Det var jo ikke det at vi slummet og oppsøkte de mest avsidesliggende krokene, men vi reiste rundt og så mesteparten av øyen, og vi la igjen penger både på vanlige hoteller og mindre pensjonater. Resortklientellet bodde stort sett på helt avsidesliggende områder, og ble skremt i filler mot å reise utenfor. Og der fikk definitivt de ansatte luselønn, alt var store resortkjeder.

Det andre var Cuba; jeg bare synes det er så oppriktig trist at man drar til et av verdens morsomste og mest annerledes steder, også ser man bare noe som er helt likt Gran Canaria. Jeg ønsker så gjerne at at andre skal oppleve de gledene, selv om jeg skjønner at backpacking med barn er litt for de som allerede er ganske vant til den reiseformen, så finnes det så mye, mye mer!

Altså. Jeg er egentlig ganske lik deg jeg. Til vanlig. Men ikke i år. I år høres AI og en solseng og en bok, mens ungene drikker så mye brus og spiser så mye is som de ønsker, ut som Drømmeferien. Ergo kan jeg godt forstå at det er andre også som synes det.

Dessuten er det nå en gang sånn at folk er forskjellige og har forskjellige forutsetninger både for det ene og det andre. Både mht økonomi, språk, interesse for kultur og hva har du. Å mene at personer som ikke tenker likt oss selv er fattigere (i ordets mange betydninger) er i grunnen veldig nedlatende.

Vi valgte AI i Tyrkia fordi det a) var billig b) var lettvindt. c) innebar at vi kunne reise sammen. Vi hadde begge tilgang på hver vår leilighet med to soverom i Spania. Problemet er at disse ikke er store nok for oss alle seks når vi ikke ønsker å leve tett som kjærestepar når vi har ungene. Og de ligger nesten en time fra hverandre, så da blir avstanden for stor igjen. Dessuten kostet bare flybillettene ned nesten 11 000 per pers. Og så videre. Og så videre. Som summerte seg opp til at "i år velger vi AI i Tyrkia, gitt. Det skal bli deilig". I år.

Dette er selvfølgelig bare min grunn og mitt valg. Og sånn sett uinteressant i en prinsipiell diskusjon om ferievalg. På den andre siden er det fryktelig vanskelig å være prinsipiell. Fordi vi ikke aner noe om hva og hvorfor folk velger det de velger. Poenget er jo at dette skal være ferie. Og vi er alle ulike. For noen mennesker er charter Ferien over alle ferier. Og det må jo være helt ok. De fnyser helt sikkert like mye over at noen foretrekker å leie leilighet og lage maten selv når de har ferie.

Jeg håper å komme sterkt tilbake med egenmekka "pakketur" neste år. Ferie litt utenfor turistfella i leid leilighet, med leiebil og i det hele tatt. Men i år, i år har jeg tenkt å ligge på en solseng i turistfella og lese fryktelig lettlest sommerlitteratur. Helt uten dårlig samvittighet, og helt uten å bry meg om at det finnes dem som ikke begriper at det kan kalles ferie.