[My]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Dere som er for boksing pga selvvalgt risiko: er dere også for cage fighting med alt tillatt? Eller mener også dere at det går en grense et sted, tross frivilighet? Gjelder det kun for proffe via et eller annet forbund, eller er det ok å ha nabolagsslosskamper på nevene mellom fedre som har lyst?

Det gjelder internasjonale anerkjente idretter som er tillatt i alle land unntatt Nord-Korea og (til nå) Norge, som foregår i kontrollerte former, med klare regler, dopingkontroll og medisinsk personell til stede, som stopper kampen når de vurderer det til å være nødvendig. Hvis du kan si det om Cage Fighting så gjerne for meg. Nabolagsslosskamper på nevene mellom fedre som har lyst dekkes ikke av det jeg skriver over her. Og jeg synes du leter febrilsk nå, og finner rimelig søkte sammenligninger.

Hvor mener du grensa skal gå? Mellom proffboksing og amatørboksing? Og hvorfor skal evt amatørboksing være tillatt? Og hva med annen kampsport?

Jeg kan ellers ikke si at jeg er for boksing, all den tid jeg synes sporten er fullstendig smakløs, miljøet og sirkuset rundt er usunt (for ikke å si direkte harry, jeg blir puteflau når utøverne kommer marsjerende inn med sitt alvorlige følge, med hette over hodet og påtatt dramatisk mine). Men, i likhet med Skilpadda kan jeg bare ikke se gode nok grunner til å forby det. Det at jeg, og mange med meg ikke liker det er jo ikke noen grunn. Var det opp til meg hadde all toppidrett vært forbudt, på grunn av usunt miljø, doping, korrupsjon høyt oppe i systemene, pampevelde, kroppspress, mediepress, helseskadelig treningsmengde og usannsynlige mengde penger i omløp, som kunne løst mange andre utfordringer i verden. Bare for å nevne noe.

At en person som har tatt 14 VM-gull, 6 OL-gull, og gud vet hvor mange sølv og bronse, vunnet tour de ski, 75 verdenscuprenn og verdenscupen sammenlagt 4 ganger, og dermed verdens mestvinnende utøver i sin idrett, bare uker etter å ha født sitt første barn, i en alder av 36 år, begynner å trene så hardt at hun får tretthetsbrudd i bekkenet av belastningen, fordi hun skal komme tilbake og vinne enda mer påfølgende sesong, det er for meg et tegn på sykdom. Virkelig.

Så, i lys av alt annet som skjer i toppidretten synes jeg ikke proffboksing utmerker seg så veldig.

Når det gjelder selvskading, som ble nevnt her, så stoppes jo gjerne dette fordi det er et symptom på psykisk sykdom, ikke en hobby som selvskaderen har. Jeg synes ikke det kan sammenlignes (selv om jeg riktignok mener at enkelte idrettsutøvere er syke). Dersom man er fakir har man jo lov til både å henge seg opp etter huden på slaktekroker, ligge på spikermatter, gå på glødende kull og litt av hvert annet.