[My]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Er dette et problem, altså. Jeg kan nok finne på å herme, helt ubevisst, og det er aldri vondt ment. Dvs. at jeg pleier ikke å gjenta andres setninger, men av og til kommer det en setning på dialekten til den jeg snakker med. Og det skjer helt ubevisst.

Jeg reagerer for øvrig ikke hvis noen med en utpreget annen dialekt enn Oslo-dialekten, slår over til Oslomål i en setning eller to.

Det er å gjenta andres ord eller setninger midt i en samtale, fordi man synes det høres morsomt ut, vi (i alle fall jeg) snakker om. Ikke at man ubevisst adopterer samtalepartnerens dialekt. Det kalles vel ikke herming?

Og om det ikke akkurat defineres som et problem, så er det i alle fall en kandidat for "Ting som irriterer"-tråden.