[My]

Jeg er ikke overvettes glad i å snakke i telefon. Det vil si, det går bra når jeg først er i gang med telefonsamtalen, men utsetter og kvier meg alltid på forhånd. Det gjelder både offisielle samtaler, og samtaler med familie og venner. Folk i siste kategori kan jeg godt skravle med i telefonen i timevis, når jeg først gjør det, så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg har problemer med det.

Selskapsleker, "konkurranser", teambuilding og tvungen deltakelse på underholdningsinnslag i sosiale settinger gjør meg alltid ekstremt ukomfortabel. Noen av folka i sosialkomiteen på jobb er veldig glad i slike ting, og mener at det hører med, fester hvor folk bare skal spise mat, drikke, snakke sammen og (frivillig) danse er visst kjedelig. Det må underholdning til. Og alle skal med, jo mer utilpass en person er i slike settinger, jo morsommere er det for andre å presse vedkommende til å delta. Resultatet for min del er at jeg ofte unngår jobbfester. Noe som er synd, siden jeg liker kollegene mine veldig godt, og synes alltid det er hyggelig å tilbringe tid med dem utenfor kontoret. Jeg deltar gjerne når det arrangeres tur i marka (har hatt både skiturer om vinteren, sopptur om høsten og fottur inn til ei av hyttene for å spise middag), lønningspils, matkvelder m.m., for der forventes det ikke noe sånt. Men jeg kvier meg for å delta på julebord, den årlige blåturen og vår- og høstfest, blant annet, og har gått på hotellrommet med "hodepine" flere ganger på jobbseminar, når det faglige og middagen har vært ferdig.

Andre sosiale tilstelninger, som foreldrekvelder og den slags, har jeg aldri hatt problemer med. Skulle gjerne hatt mer sosialt med de andre foreldrene egentlig.

Men jeg liker ikke å treffe gamle kjente fra skolen, som jeg ikke har sett på mange år, for jeg vet aldri hva jeg skal snakke med dem om. Møtte ei gammel klassevenninne fra videregående på Ikea sist jeg var der, og det var bare superkleint. Begge ble bare stående og ikke vite hva vi skulle si, men følte at vi måtte snakke siden det var så mange år siden vi hadde sett hverandre.