[Serafin]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Herregud for en søt og morsom historie!

Jeg hadde ikke noen fantasivenn, men Hiawata hadde en hel verden som het Lampeland. Der hadde han "sitt lille kontor" som han levende fortalte fra. En da på trikken til barnehagen sa han "Jeg har bilde av en dame på veggen på mitt lille kontor" og jeg lurte på om jeg hadde fostret en bilmekaniker in spe. Men så viste det seg at hans "lille kontor" også hadde en fysisk tilstedeværelse, i form av et bittelite hus, en bod nærmest, som vi kjørte forbi med trikken. Der var det en frisørsalong, ogpå veggen hang en plakat av en dame. Han hadde en periode et fantasiekorn også.

Save

Nå kom jeg på at han i en hel sommer gikk på "ontor".

Han drasset rundt på morfars "stress-koffert" og gikk på "ontor" når morfar hadde "kontor-tid" i Spania. Det endte med at pappa dro og kjøpte egen "stress-koffert" til han, for han ble litt sprø av å lete etter "ontor" til B hele tiden, for hvor "ontor" var, det varierte. Når "ontor" var på kanten av bassenget ble morfar litt bekymret for viktige papirer og kjøpte egen.

Og nå kom jeg på den sommeren han var søppelmann. Hjelpes som han jobbet med det usynlige søppelet, og stakkars oss hvis vi gikk i bassenget, for trappen ned til bassenget var søppelplassen. Innimellom kommanderte han mormor til å "ømme bil", da skulle hun svømme frem og tilbake i bassenget mens han hang bakpå og ropte "astebiiii, astebiiiii" Jeg tror han tok livet av et titalls bikinitopper til mormora den sommeren.

Når jeg tenker meg om hadde han veldig mange slike fantasi-verdener som liten, og levde seg helt og holdent inn i det, og det var helt virkelig for han. Og vi måtte bare være med, men brukte mye tid på å forstå, da han nesten ikke snakket. Eller - for all del - han snakket - men det var et språk ingen andre kunne.