[Polyanna]

Jepp, det mener jeg.

Jeg har forundret og irritert meg over den grensen til egenkapital på 15% som ble innført for noen år siden (2011?), og syns den er både usosial og lite egnet til å oppnå større edruelighet i utlån (som vel var begrunnelsen).

Jeg kan ikke skjønne annet enn at det eneste den gjør er å skape forskjeller mellom de som har arv/foreldrebidrag å bruke, eller noen som kan kausjonere for dem, og de som ikke har det.

Om noen har fint råd (inntekter) til å betjene et lån på 2 millioner, men vil trenge flere år på å spare opp 300 000, så er det da meningsløst at de skal måtte bruke alle pengene sine på et dyrt leieobjekt i mellomtiden??

Dette treffer en litt uti nettverket nå, en som kommer til å flytte langt bort for å spare penger noen år, før de kan komme tilbake til Oslo.


Jeg vet at banker i spesielle tilfeller kan gjøre "særskilte vurderinger", men igjen treffer dette usosialt - nyinnflyttede, nyetablerte. Og, skal jeg vedde, ikke-hvite. Han jeg kjenner har utdannelse, fast jobb i årevis og stabil familiesituasjon, men er fra Afrika, og jeg VEDDER på at det har noe å si.


Hva tenker FP, er det noen gode grunner til å beholde denne grensen?