[Nenne]

Som barn var det den første av Fem-bøkene av Enid Blyton. Da smugleste jeg halve natta. Da ble jeg boksluker for alvor.

Som 12-13-åring var det "Piken fra Barbados" av Elizabeth George Speare (originaltittel The Witch of Blackbird pond) som handlet om kvekere og puritanere i New England på 1600-tallet. Hovedfokuset her var alle problemer religion og det å tvinge egen religiøs overbevisning på andre kan medføre. Veldig tankevekkende for meg som var mer eller mindre vokst opp på søndagsskolen.

I ungdomsskolen var det "Men tankene mine får du aldri"/"Å være ung er for jævlig". Skrekkelige bøker!

Seinere har det vært Trygve Gulbrandssens Bjørndal-trilogi som starter med "Og bakom synger skogene". Sterk historisk roman. På samme tid også "Markens grøde" av Knut Hamsun.

I tenårene leste jeg også masse science fiction, det var særlig en novelle av Isaak Asimov som gjorde uutslettelig inntrykk. Asimov er en av mine favorittforfattere den dag i dag og interessen for science fiction var også det som fikk meg til å låne bøker om relativitetsteorien for å lese bare for moro. Den type lesestoff hadde jeg ingen å dele med før jeg møtte mannen min.

I de seinere årene er det ikke mange bøker som har gjort like mye inntrykk, en blir vel litt blasert med årene og har "lest det meste". Men "Brobyggerne" av Jan Guillou satte seg. Det er ikke ofte ingeniører er hovedpersonene i bøker og beskrivelsen av byggingen av Bergensbanen er utrolige! Ken Follets "Pillars of the earth" gjorde også inntrykk. Den handler om katedralbyggere i middelalderen og var som veldig mye annet Follett skriver utrolig godt skrevet og grundig underbygget.

Aller mest inntrykk tror jeg dog at det er Harry Potter-bøkene som har gjort. Sånn fantasirikdom, så mye moro og sånn som de bøkene har kommet opp med ord og begreper som har sneket seg inn i dagligtalen. Vi har hatt moro av dette, altså hele greia med bøker, filmer, fornøyelsesparker o.s.v. sammen som familie. Helt topp!