Sv: Hvor er de fornuftige hen?
"Unge lovende" har for øvrig et kjempegodt eksempel på at humor er vanskelig å oversette, og dermed kan være vanskelig å forstå. En av hovedpersonene har gjort stor suksess med et stand-up show i New York, men når hun forsøker å bruke det samme showet i Norge, bare på norsk, så faller hun gjennom fordi publikum rett og slett ikke syns det er morsomt. Og det til tross for at den kanskje hadde ledd hvis hun hadde fremført det samme showet på språket det opprinnelig ble skrevet på.
God norsk humor har mange flere likhetstrekk med den britiske enn med den amerikanske, samtidig som den også kan være ganske platt. Selv om det selvfølgelig finnes variasjoner, så er det en del ting "alle" nordmenn ler av, som ikke utlendinger nødvendigvis skjønner, og som det er vanskelig å oversette og forklare. Noen kulturer har humor som er lett å skjønne, hvis man får den forklart, andre har humor som er vanskeligere å få tak på, og som krever en dypere forståelse av den kulturelle konteksten. Og jeg ville tro at homogeniteten i samfunnet også påvirker hvor tilgjengelig humoren er for "utenforstående".
|