[Zefid]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

I tillegg til å signere Tinetoffs veldig bra svar.

Hele setningen er egentlig veldig vanskelig å forholde seg til. For hva er bra nok? Og hva er det å gjøre så godt man kan?

For de aller aller fleste av oss kommer jo fint over "grensa" for omsorgssvikt, hvis det er det som er "bra nok". Men det er ikke bra nok for meg! For meg handler det å gi barna en "bra nok" oppvekst om mye mye mer enn å holde oss over grensa til omsorgssvikt. "Bra nok" for meg er altså avhengig av at jeg faktisk er i stand til å gi mye mer enn det. Smatidig - når skal man stoppe? Når skal man prioritere seg selv eller andre ting? Hva er det beste man "kan"? Er det aller aller beste man faktisk kan få til dersom man setter alle kluter til og sliter seg ut - er det kanskje for mye til at det er bra?

Nei, det er et ganske meningsløst utsagn.

Det er forsovidt ikke et utsagn, men tema på et foreldremøte, som absolutt inviterer til diskusjon og meningsutveksling og det er jo hele hensikten ikke sant?

Finnes ikke noen fasit på dette, men det innbyr til tenking og diskusjon