[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Juste, her.

Jeg har ikke noe problem med og sende mine barn på en skole med mange fremmedspråklige, men jeg har problemer med å sende dem til skoler som har dårlige resultater og vise til.

De dårlige resultatene trenger jo ikke bety at skolen er dårlig, det kan også bety - flåsete sagt - at det er elevene som er dårlige. At fremmedspråklige elever gjør det dårligere i norsk enn landsgjennomsnittet er ikke uventet, særlig ikke når de har såpass få norsktalende rundt seg, og man kan ikke uten videre sammenligne resultatet på skoler med helt forskjellig elevdemografi og tro at man ut fra det kan vurdere hvor god undervisningen er. Og så er det kanskje flere ressurssvake familier på Tøyen enn på Ellingsrud, både norske og utenlandske, og de barna gjør det ofte dårligere på skolen, uten at det trenger være skolens skyld. (Når det er sagt, mistenker jeg jo, som tidligere nevnt, at tilbudet til de norskspråklige elevene må bli dårligere når de er i så ekstremt mindretall, og at det også er andre problemer som gjør tilbudet dårligere der, men det vet jeg jo ikke ut fra statistikken.)

Jeg snakket nylig med noen som har barn på Steinerskolen og som skrøt av pedagogikken der, og begrunnet skrytet med at elevene gjør det godt på normerte prøver. Jeg svarte at det er klart en liten skole med så å si utelukkende barn av ressurssterke, høyt utdannede foreldre med spesielt engasjement for utdanning og skole (og lærere av samme slag) gjør det bedre enn en hvilken som helst offentlig skole - det skulle da virkelig bare mangle, og sier fint lite om hvor god pedagogikken er. (At skolen er bra, og at de har grunn til å være fornøyd, betviler jeg ikke. Men jeg tror elevmassen, foreldremassen og lærermassen er det som i størst grad avgjør hvor godt en skole fungerer.)