[Skilpadda]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Samtidig er det jo hun som krever at det skal skje fort, jeg oppfatter at hun ser på ekteskapet som en redning vekk fra familien. Og hun blir verken lei seg, fortvilet eller egentlig forundret når faren tar livet av seg.

Ja, jeg tenker ikke på at hun er sint fordi hun fikk lov til å gifte seg, men at hun ble sviktet og sluppet taket i - at hun gikk fra å være totalt beskyttet, som en pyntedukke, og inn i en tilværelse hun overhodet ikke var forberedt på.

Jeg synes det er vanskelig å si hva hun føler når faren dør, men hun reagerer i alle fall veldig sterkt på ett eller annet, ettersom hun så systematisk brenner alt som minner henne om ham. Om det er fortvilelse eller bitterhet eller sorg eller hat er umulig å si fra utsiden.