[rine]

[quote=Input;4633598]Jeg jobber som sagt i voksenopplæringa, med akkurat dette, og er helt enig med gajamor. Jeg tror først og fremst ikke noen av oss evner hvor vanvittig krevende det er for mange å skulle gå på skole, lære seg et nytt språk, bo et nytt land, bearbeide traumer, ha hovedansvar for barn og hjem (kvinner) osv. I tillegg er det veldig sant det hun sier om at vi er så vant til å forholde oss til testsituaasjoner, skjemaer og skolehverdag at vi ikke klarer å forestille oss hvordan det er å være voksen og ikke ha den bakgrunnen. Jeg har elever jeg må lære bort hvordan man holder en blyant til, og er overrasket over hvor vanskelig det kan være, for selv har jeg jo holdt blyanter siden jeg var 1 år gammel. En annen faktorer at det er virkelig vanskelig å diagnostisere og hjelpe denne elevgruppa med f.eks. dysleksi. Vi har på langt nær gode nok tester for å avdekke det, og i tillegg er det en veldig tidkrevende prosess fordi det skal krangles om hvem som skal betale.

Mange av elevene mine har store traumer fra skolesituasjoner i hjemlandet, og dette er selvfølgelig en ekstra utfordring, som oppleves som nær håpløs for meg å håndtere, og da kan jeg bare tenke meg hvor håpløst det føles for dem.


Igjen: Jeg snakker ikke om hva man får til på ett år, eller to, jeg snakker om hvilke faktorer som gjør at man ikke har lært seg nok norsk til å klare seg i f.eks en renholdsjobb eller til å få med seg hovedpunktene på et foreldremøte etter mange, mange år i Norge. Jeg er klar over alle faktorene du viser til over, men minoritetsspråklige elever med dyskleksi lærer jo norsk så det holder, de? Det er vanskelig for dem å lese og skrive, og det er mange begreper de ikke kan, men de forstår muntlig norsk og de snakker riktig norsk. Hvorfor? Jo, fordi de går på skole og blir eksponert for norsk daglig. Og for å komme dere i forkjøpet, jeg er selvsagt klar over at evnen til å lære språk svekkes med alderen, men selv om man tar høyde for det, vil jeg påstå at dersom man ikke kan noe norsk etter mange år i landet, handler det svært ofte om andre ting enn dyseksi.