[Tangina]

Opprinnelig lagt inn av Mei, her.

Og likevel; det jeg reagerer allermest på; Var dette riktig mot den avdøde? Ville han likt å få livet sitt brettet ut i en avis, med navn og tidslinje og intervjuer med mange av de han har vært i kontakt med og deres uttalelser? Uten mulighet til å svare for seg. Uten mulighet for å si nei? Kan man bare brette ut en persons liv på denne måten bare fordi han er død? Bare fordi han ikke har noen pårørende som sier stopp?

Jeg tenker som så at når et menneske er død, så fortsetter det å eksistere i kraft av de sosiale relasjonene det hadde mens det levde. Hvis en slik utbretting kan gjøre at de menneskene som hadde relasjoner til den avdøde ville forholde seg annerledes til ham, ville jo en slik artikkel ha konsekvenser for minnet om mannen slik han var da han levde. Når ingen slike relasjoner finnes, så vil jo ingen ting endres, på et vis. Og ingen kan fortelle oss hva han selv ville ment. Å fortelle historien på tross av at han kanskje hadde syntes det var kjipt, er muligens verdt risikoen hvis historien hans kan bidra til at flere blir opptatt av at det finnes slike skjebner. Kanskje burde han ha blitt anonymisert, men at slike historier blir fortalt synes jeg er viktig.

Da må det jo være langt verre det Knausgård driver med (litt lei av det navnet, kjenner jeg... ).