[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Musemus, her.

Skal lese gjennom hele tråden etterpå, men dette ble litt vittig for at jeg for en time siden utførte et eksperiment. Jeg er så innmari lei av å passe på alt - mannen kommer fra en familie som totalt mangler planleggingsgen, og han lider også av det. Så istad skulle Storesøster i bursdag, mannen var fullt klar over det og jeg skulle sjekke om han fulgte opp å få henne avgårde i riktig tid. Vel, da klokka var 16.47 så måtte jeg tilslutt spørre om han i det hele tatt fulgte med (hun skulle dit til kl 17 og gå selv), og da ble han sint på henne fordi hun ikke fulgte det opp selv. Jeg blir gal av sånn!

I hjemmet er det jeg som gjør mest, men han gjør også mye. (Totalrenovert huset vårt nå i to år, og følger opp alt av lekser og fritidsaktiviter med ungene og endel husarbeid) Så jeg kan ikke klage, egentlig. Men det som tar livet av meg er det overordnende ansvaret for å passe på alt og alle, invitasjoner, møter, barnevakter, bursdager, klær/utstyr osv.

Er ikke det ganske dårlig gjort? Med mindre han visste at du plutselig ikke ville passe på de tingene slik du vanligvis gjør?
Som om mannen min skulle blitt sur for at jeg ikke fulgte med på når bilen skulle ha oljeskift helt plutselig.
Det er jo noe annet om bursdagsoppfølging i utgangspunktet er hans ansvar. Men det høres ikke sånn ut.