[Harriet Vane]

Jeg er heldig og har mange gode nære venner. Jeg har min aller beste venninne fra jeg over 30, så jeg kan ikke forstå at lang felles historie er nødvendig for å konstituere et nært vennskap. Da jeg møtte henne var det som om vi hadde kjent hverandre alltid. Vi ringes mange ganger i uken og snakker om alt.

Jeg har også en bestevenninne fra barndommen som jeg har kjent siden jeg begynte på skolen og vi følger hverandre i tykt og tynt. Vi snakkes mange ganger i måneden. Det samme gjelder en nær venninne fra folkehøyskolen, noen nære fra studietiden, samboeren til en god venn av meg, to venninner fra tidligere jobb. Vi deler gleder og sorger og diskuterer familie, jobb, småting, store ting, gleder og sorger. Jeg har også en ganske stor felles venneflokk med mannen og noen av hans nærmeste venner er også blant mine nærmeste venner. Jeg har også noen nære venner her jeg bor som jeg kan snakke om alt med. Jeg har venner og venninner fra alle faser i livet, alle steder jeg har bodd, i perioder kan vi ses mindre eller ikke ha så tett kontakt, og noen har fadet ut av ulike årsaker, men alt i alt har jeg varige og tette vennskap. Jeg har også et nært forhold til småbrødrene mine og vi snakkes mye. Jeg har også mange bekjente og folk å henge med, og jeg får nye venner i de aller fleste sammenhenger.

Jeg tror noe av hemmeligheten er at jeg er flink til å holde kontakt, jeg er genuint opptatt av hvordan andre har det og interessert i deres dilemmaer og utfordringer. Jeg tenker best på utsiden av hodet og trenger å snakke om ting for å tenke ordentlig gjennom ulike utfordringer. Det er ikke mange jeg deler ALT med, men jeg kan diskutere ulike ting på et fortrolig plan med ulike venner.