[Ruslebiffen]

Jeg har ei venninne som jeg kan betro meg til alt om, og omvendt. Vi har hverandre i over 20 år og vennskapet med henne blir bare viktigere og viktigere. Hun kjenner meg tvers gjennom, vet om de dype og mørke krokene i sinnet mitt og er en fantastisk klok samtalepartner. Dessverre bor vi langt fra hverandre, men vi kompenserer med å tilbringe noen helger sammen i året. Vi er ikke så flinke til å prate på telefon i hverdagen, men vi vet begge to alltid at vi kan ringe til hverandre når som helst om hva som helst. For meg er det det viktigste.

Utover det har jeg flere nære venner som jeg kan snakke med om det meste, både det som er rent fjas og det som er svært alvorlig. Vi er blant annet en gjeng fra studietiden, spredd litt utover landet, som har minst en god helg sammen hvert år. Utover det er vi flinke til å holde kontakten via en SoMe-gruppe vi har hatt i åresvis, så vi føler vi virkelig bidrar i hverdagen til hverandre. Gull! Jeg har også fått noen få gode venner i voksen alder. Én av dem har blitt virkelig nære. I tillegg har jeg den ene svigerinnen min som jeg har fått et solid og nært vennskap med etterhvert som vi har blitt eldre. Hun betyr mye for meg!

Oppsummer vil jeg si at jeg har 2-3 veldig nære venner hvorav en som, i tillegg til mannen min, føles ut som ankeret mitt her i verden , 6-7 nære venner og 7-8 gode omgangsvenner.

Vennskap har blitt viktigere og viktigere for meg de siste årene. Jeg er imidlertid en sånn som ikke har behov for veldig mye sosiale aktiviteter;jeg har en sterk introvert side som gjør at jeg blir sliten av for mye sosialt.