[Stompa]

Gro Dahle har et par herlige dikt:

Moren min er en saks

"Moren min er en saks. Hun klipper inn i meg på vei
forbi. Lukter på jakken min, ser gjennom skittentøyet
mitt, leter gjennom lommene. Uansett hvor fort jeg
løper, er det ikke fort nok. Uansett hvor langt jeg
løper, kommer jeg alltid tilbake til kveldsmat.

Slangene vokser opp av jorden det moren min går.
Hun eter seg inn i hodet mitt gjennom øynene mine.
Suger tankene mine ut med sugerør. Jeg tier med to
tunger. Fingrenes reptiler på armen min.

La meg gå. La meg slippe. Kan rosene synge, så
synger de om luft og kjærlighet. Kan de hviske, så
hvisker de om solen. Kan de rope, roper de på nytt
vann i vasen. Nytt vann i vasen, for faen!

Kranglene vokser ut av hodebunnen og ligger og
venter i håret. Jeg øver meg på å stikke moren min
med pinner og nåler. De brede leggene hennes. De
tunge overarmene. Når hun spør meg hva jeg tenker
på, kysser jeg henne.

Moren min lærer meg å lyve. Og jeg løser meg opp i
unnskyldninger. Snarveier gjennom krattet. Omveier
gjennom skogen. Foran speilet lurer jeg også meg selv.
Ingen merker noen forskjell.

Moren min står foran meg med gråten på seg som et
forkle. Da går jeg gjennom henne. Da går jeg tvers
gjennom livmoren hennes. Ingen annen utvei enn ut.

Ikke vent på meg, Mamma. Ikke sitt ved vinduet i
nattkjolen med golfjakken over skuldrene. Jeg
kommer ikke hjem, Mamma. Slå meg. Slå meg. Jeg er
utro mot deg."


Si at du stapper moren din
opp i en koffert
Hva får du da?


En håndbagasje
du må slite med opp trappene
inn gatene
over plassene
gjennom byene Kanskje du vil sette kofferten din igjen
glemme den på flyplassen
låse den vekk i oppbevaringen
Som om du virkelig skulle gjøre det
Som om det ville være nok
Ta en buss eller løpe
Bytte navn
Skifte adresse
Som om det ville hjelpe
Moren din er der
Moren din ser deg
Du trodde du la henne igjen
med kofferten
men hun er fortsatt med
halvt skjult
mellom øyebrynene dine


Datteren min

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i
armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.
Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min
vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne
ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av
døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.

___

Det siste her er ikke komplett. Jeg fant bare et utdrag på nett, men det bør gå greit å få tak i hele hvis du har tilgang til f.eks. norskbøker for videregående skole. Tar ellers forbehold om at linjeskiftene ikke ser helt riktige ut i det første diktet.

Jeg har brukt disse diktene i førsteklasser på vgs, og de treffer veldig mange.