[Candy Darling]

Svigerfar var en flink og nøysom mann. Han holdt en utegruppe av lakket furu pen og pyntelig fra tidlig nittitall til 2009. Etter vi overtok den, har det gått bratt nedover, og han hadde snudd seg i graven hadde han sett den nå.

Såh. Candy gikk i dag til innkjøp av morsomt powertool, brettet opp ermene på arbeidsdressen og satte i gang. Det var gøy i nøyaktig 7 minutter. Etter ca. 2 timer hadde jeg slipt ned hvert spor av lakk på bordplaten, og skjønte at et så langt liv har jeg ikke. 3 timer senere skrudde jeg av powertool, og hadde i det minste fått av alt som flasset, og sånn ca. rubbet overflaten på resten av sittegruppen.

Og i morgen er det maling. Spørsmålene til FP-orakelet er som følger: er det i det hele tatt noe poeng å gjøre det noenlunde pent, eller kommer det uansett til å være halvråttent og avflasset når snøen går neste år? Er jeg svimmel fordi jeg har stått halvveis opp-ned i 5 timer, fordi jeg har inhalert 4 kvm gammel lakk eller skyldes det de to melkeglassene med hvitvin som min kjære i sin visdom har sjenket meg underveis?

Og hvor er de helvetes syngende, sinnsyke, selvhoppende verktøyene når man trenger dem? Hopphopphopphopp, come on, let's go!