[Teofelia]

Opprinnelig lagt inn av Amelie, her.

Skal vi bare fødes, leve en stund og dø, ferdig med det?

Ja, det oppsummerer omtrent mitt syn.

Nå synes jeg at det å leve er så spennede og utrolig givende, at jeg ikke savner noe "før" eller "etter". Hvis jeg har rett, og det eneste som er i livet mitt er det som skjer fra jeg fødses til jeg dør, så synes jeg fortsatt at jeg har hatt så mye uttelling for livet mitt at jeg virkelig ikke kan klage på at det ikke er enda mer i tillegg.

Men jeg tror altså ikke på en overordnet, meningsstyrt, målrettethet ved tilværelsen. Jeg tror ikke det er en grunn for at jeg finnes eller at verden har en mening. Jeg tror ting bare er slik de er, uten at det er en mening bak det, og det er i grunnen nok for meg.