[Gaia]

Jeg tror også det er viktig å rydde litt i hodet sitt ift å finne ut hvorfor man skaffet seg hund. I vårt tilfelle var det på grunn av et sterkt ønske fra to av fire i familien (mannen og gutten), fordi jeg vet at barn har godt av å vokse opp med dyr, og fordi vi har en livsstil som er forenlig med å ha hund (og dessuten har avlastningsmuligheter). Jeg hadde også tenkt igjennom hvilken hund jeg ønsket meg, og hva som skulle til for å få den hunden jeg ønsket meg.

Utfordringen med "smarte", lettdresserte hunder er jo at de trenger å bruke hodet, for å bli fornøyde. Jeg ser jo at han vi har endt opp med, er veldig interessert i å jobbe mentalt. Det betyr at hvis jeg skal få en fornøyd hund, så må jeg dekke behovet hans for mental stimuli. Hvis jeg ikke dekker det behovet, ender jeg opp med en misfornøyd tass, som til og med kan bli ganske destruktiv hjemme. Og da blir både han og jeg sur. Ergo må jeg identifisere hvilke behov han må få dekket, for at jeg ikke skal bli sprø av ham. Har han det bra, så får jeg det bra. Og jeg har jo den tiden som trengs, det er bare at den må omdisponeres fra "henge i sofaen med nettbrettet"-kvoten min. (Jeg har en mann som tar seg av mesteparten av lufting og som kommer til å bli "hovedtreneren" hans, da - noe av poenget var nettopp at mannen syns det er trivelig å ha hund å løpe med, og at gutten også ønsket seg en løpe-/turkompis. Så jeg slipper jo litt billigere unna, ved at jeg bare er hovedansvarlig for dressur og stell).