[Elise]

Jeg tror at for mange er det bedre med et fellesskap med likesinnede enn et "fellesskap" som helst blir utenforskap, i vanlig klasse. Jeg gikk i klasse med ei med downs på ungdomsskolen, og hun var sammen med oss i mat&helse og klassens time, det tror jeg var alt. Ellers var hun alene med assistent på et grupperom. Det blir ikke mye inkludering av det. I kommunen jeg bor i har de ulike spesialavdelinger på ulike skoler, slik at mange med diagnoser ikke går på nærskolen, men heller får opplæring av folk med spesialkompetanse og et slags fellesskap med andre som har lignende/samme diagnose. De er inne i vanlige klasser når det passer.