[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Fakse, her.

Jeg synes egentlig det er greit med småbarn, full jobb, henting og bringing, husarbeid og middagslaging. Mye fordi jeg og mannen deler veldig godt på det meste, så der kan jeg nok takke likestillingen. Men også fordi vi ikke har kommet dit at vi har ettermiddagene fulle av fritidsaktiviteter enda også. Kanskje er ikke problemet likestilling og full jobb, men alt det andre som kommer i tillegg?

Her er jeg litt også. Og jeg har tenkt det samme.

Jeg prioriterer bevisst ned en del huslige syssler (koster meg ikke mye akkurat, sjuske som jeg er) og er med på lite sosialt, ihvertfall i løpet av uken. Jeg har bevisst skaffet meg en jobb nære hjemmet (vet det ikke går for alle) og trenger ikke kollektivtransport eller stå i kø, og jobber i det offentlige med en rimelig kontrollert arbeidsmengde, fleksibel sjef og fleksitid.

MEN: Jeg merket at det blir atskillig mer hektisk den ene dagen Junior skal på svømming kl 18 og vi må dra hjemmefra kl 17.10. Jeg er foreløpig innstilt på å ha så få aktiviteter som mulig i lang tid fremover, for de dagene går det slag i slag til kl 20. Vil ikke ha mange slike dager i uken, selv om svømmingen i seg selv er kjempekoselig. Det var også mer stress da jeg før tok tog til jobb, selv om jeg da kun hadde ett barn å hente/levere.

Mener ikke med dette å si at alle bør gjøre som meg. Men mer å si at jeg merker på meg selv at det skal lite til for å øke stresset ganske betraktelig, og da vil jeg sikkert også bli mer sliten.

Feks er jeg uvanlig sliten (til å være meg) nå om dagen, pga to små barn, jobb med ca dobbel arbeidsmengde i forhold til vanlig (og slik skal det være en god stund fremover og bare tanken i seg selv stresser meg), kjøp og sag av hus, tanke på flytting i nærmeste fremtid osv. Jeg har ikke hatt overskudd på å trene på mange uker, er blitt mer glemsk og har minde overskudd. Men dette er jo ting som går over.