Sau og ku:
-Utslipp av metan. Er høyere jo mer du "presser" dyra. Selv bare ved å dra over grensa til Sverige vil du finne opp mot dobbelt så mye metan i gjødsla (testes pga biogassproduksjon), og tilsvarende høyere melkeproduksjon pr dyr. Kan reduseres ved å ha friske og glade dyr, justere på foret (eks. har man gode forskingsresultater med tang), og avl (New Zealandske kyr har gener for vesentlig mindre metanproduksjon enn de fleste andre). En god balanse av kraftfor kan redusere metanutslipp fra dyret, mens bare grovfor kan gi mer metan. Men dette er kjempekomplekst.
-CO2-fotavtrykk må fordeles på alt vi får ut av dyret: Åpne beiteområder heller enn å måtte kjøre maskiner for å klippe kraftgater, f.eks. Kjøtt, skinn, melk, ull, blod, innmat, bein, horn, etc. Dvs at jo mer vi utnytter hvert dyr, jo lavere CO2 pr kr kjøtt.
-Beiting bidrar til å binde karbon i jorda. Karbonlageret i matjorda er i ferd med å bli utarmet mange steder fordi man har kjørt på med ensidig korn- og grønnsaksproduksjon og kunstgjødsel. Pr hektar ligger karbonbindingen i beitejord vesentlig høyere enn de fleste typer skog, og fordi vi veit at det mangler karbon i kornjordene i Europa så er potensialet for naturlig karbonfangst og lagring svært stort. Så jo da, man skal dyrke korn og grønnsaker der man kan. Men kanskje ikke ensidig over mange år. Jorda trenger vekstskifte der den får hvile fra pløyinga, få inn dype gressrøtter fra 2-3 år med beite, og få tråkka ned reelle mengder med møkk og planter fra litt godt og intensivt beitetrykk. https://www.visualcapitalist.com/sp/...hs-ecosystems/ Da sparer man også noen tonn CO2 fra kunstgjødselproduksjon av russisk gass og kalium.
-Albedoeffekten regnes på akkurat nå av NIBIO. Det skal bli spennende å lese resultatene. Greia er at særlig i fjellområdene vil åpne områder bli snødekte og reflektere lys, mens mørke skoger ikke gjør det samme. Sannsynligvis er dette en vesentlig faktor. Det er en gærning borti Sibir som har regna seg fram til at han kan stoppe hele klimaendringen hvis han får avla fram igjen mammut og ullnesehorn, og får beita ned det nordlige Russland. Vi trenger ikke å dra den helt dit...
-Folk som regner LCA tar med alt mulig rart: drivstoff på traktorer, frakt av dyr til slakteri, diesel til høytørker, etc. Norske bønder er helt seriøst kommet vesentlig lengre i sin omlegging til fossilfri energi og energieffektiv drift, enn industrijordbrukerne lengre sør i Europa og USA. Det kommer også forbud mot fossil energi i landbruket i 2025, stadig flere produserer energi (solstrøm, biogass, flis, ved, etc) til langt mer enn seg selv, og energieffektive roboter er på vei inn. Dvs at de faktorene som er lagt på for denne delen sannsynligvis er fullstendig feil.
Konklusjon:
1) Spis opp maten din. Samma hva; ikke kast mat
2) Produser noe selv. Urter i vinduskarmen, eller høner og kaniner i hagen. Hagegrisen burde også få sin renessanse. Kaniner er helt seriøst en klimavinner. De skal helst ha gress og høy, pluss litt greiner og ugress, de er ikke en drøvtygger og dermed blir det ikke noe særlig metan, pelsen er nydelig og varm (går man får angora får man også ull fire ganger i året), og de har en bra formerings- og vekstrate. Man regner minst en dekar med beite pr sau, så har du en nokså stor tomt så er det fullt mulig å avle opp et kopplam over sommeren og slakte det til høsten.
3) Høst noe selv. Gå en tur i skogen og plukk sopp og bær, finn en levende fjord (eller hvis man har unger under 14 år: få tak i gratis fiskekort og send dem ned i elva) og dra opp noe fisk og krabbe, eller ta jegerprøven.
4) Spis det som de andre ikke spiser: kjøp datovarer, gå til halalslakteren på Grønland og be om å få blod, kjøp lever og nyrer fra frysedisken, etc. Dette gjelder også hvis du kjenner jegere: jeg kjenner få som tar med seg mye av innmaten hjem, men man kan få helt fantastisk leverpostei av unge rådyr.
5) REKO, andelsgårdsbruk, kjøp fra boder langs veien, kjøp i sesong, forlang norske poteter på butikken (bøndene brenner inne med beate og andre gode poteter fordi butikkene tjener bedre på vakre isrealske "nypoteter" og ihjelsprøyta amadinepoteter fra Frankrike), etc.