[ming]

Vi deler ganske greit på husarbeid (hvis vi teller kjøring av unger som husarbeid, hvis ikke gjør nok jeg mest), men ja, det er jeg som planlegger jul, barnebursdag, sommerferie, påskerebus, 17.mai, konfirmasjon og barnedåp.

Vi har konfirmasjon til våren, og så langt har jeg meldt opp ungen til konfirmasjonskurs, plukket riktig dag for seremoni, skrevet gjesteliste, bestilt invitasjoner, skrevet invitasjoner, planlagt mat, planlagt innkjøp, skrevet kakeliste og satt bort noe av kakebakingen. Han har tenkt på å skrive en sang og lage et bildeshow ... Og han syns selv han er helt med!

Vi hadde en runde på dette i går, etter å ha lest HI, og han, som men flest, tror jeg, opplever at jeg VIL ha det sånn. At det er samfunnets forventninger til meg som gjør at jeg ikke klarer å sitte på gjerdet til han kommer på at det snart er *insert høytid*, er ikke hans feil.

Jeg skriver middagslister, ukeshandlelister, ser at vi må ta en sjau i boden, maler kjøkken, ser at sykkelen til minsten er for liten. Han kjører på butikken, bærer varer, blir motvillig med på bodsjau, kjører og kjøper den sykkelen og hjelper meg med maskering. I hans verden er det å gjøre like mye, tror jeg.

Det var verre da de to store var små, forresten. Hvis jeg skulle avgårde på noe, var det en selvfølge at ungene var med, hvis han skulle ut, var det en selvfølge at de var hjemme med meg. Han holdt på med hobby to kvelder i uka + noe kveldsjobbing, men kunne ikke la meg dra ut før legging en gang i uka. Nå kjenner jeg at jeg vekket noe gammelt grums her. Da vi gikk tredjemann noen år seinere, endret det seg heldigvis.