[Elise]

Det er jo ikke det at mannfolka virkelig er inkompetente, det er tillært hjelpeløshet. Jeg kan kjenne på det samme når det gjelder matlaging. Jeg lager sjelden middag, de gangene jeg prøver meg på noe som helst avansert, går det galt på en eller annen måte (blir svidd, mister maten på gulvet, e.l.). Derfor blir det superlettvinte løsninger hvis jeg først må stå for middagen. Vi snakker ferdigstekte pannekaker, toro, fjordland eller frossenpizza. Og ja, jeg har ringt mannen og spurt hvor mange dl ris det er lurt å ha til 3 personer.

Det er jo ikke det at jeg ikke er i stand til å lage bedre mat. Hadde han blitt syk, eller vi hadde skilt oss, så hadde jeg jo klart det. Men jeg trenger ikke, fordi han tar det ansvaret så og si hver dag.

Jeg ble sammen med mannen min da jeg var 17, og han har vokst opp med en mor som ryddet etter han hele tiden, hun levde for å rydde og vaske hus, og lage mat til familien. Jeg var helt nødt til å "oppdra" han fra første stund da vi flyttet sammen som 21-åringer eller hvor gamle vi var. Kan det være at mange damer egentlig liker litt å ha styringen på det meste, og har også behov for å ha en overordnet oversikt?
Det medfører at mannfolka gjør det de blir bedt om eller det de selv definerer som sine egne ansvarsområder, og lener seg tilbake når det er gjort. Etter hvert er det ikke så stas å ha den overordnede oversikten lenger, fordi man har forsikring på både hus, bil, barn, bikkje og campingvogn, 17 ulike bankkontoer med 40 kundeklubber, barna har stadig flere fritidsaktiviteter som skal følges opp, hvor mange kyllingfileter har du i fryseren, hva skal vi ha til middag, og alle i familien slipper fra seg rot overalt, og det er bare øynene til mor som ser det, og hvem var det som skulle i bursdag igjen, og har vi gave. Plutselig en dag skjønner man at tannlegeinnkallingen som kommer til barnet er det kun EN person som kommer til å huske, og hvorfor i all verden har de andre lagt til seg vanen med at det er helt ok å glemme det? Fordi de har lært gjennom mange år at det ikke er nødvendig å huske på det, fordi mor alltid har husket på det, tatt seg av det, kjøpt inn, ringt forsikring, ryddet, vasket klær og alt går bare på magisk vis.

Jeg skrev i en annen tråd at jeg er god til å lære barna mine å bli selvstendige, fordi jeg er lat. Det samme gjelder mannen. Og jeg kjenner så utrolig mange damer som ikke hadde orket å gjøre det på samme måten som jeg har gjort, fordi det krever at jeg tåler at ungene kommer for seint i bursdag med en gave jeg aldri ville godkjent, at de går på skolen uten nistemat/gymtøy/utebukse, eller whatever.

Nei, dette ble rotete, tror jeg. Jeg har full forståelse for at det er sånn som i tegneserien i mange hjem, og jeg tror det er vanskelig å få endret på det når det har "grodd seg fast" i løpet av mange år. Det skjer antageligvis så gradvis at man ikke tenker så mye på det før det er veldig nok.