[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Jeg tenker at dette kan sammenlignes litt med systemet i USA, der man sender "vanskelige" barn på Millitary School for å lære dem å oppføre seg. Dvs. at det handler om fortvilede foreldre som ønsker å få kontroll på viltre tenåringer, og som ikke aner hvordan de skal få det til innenfor rammen av det norske systemet. Og det er der vi må starte. Selvfølgelig har det et kulturelt aspekt - hva vi anser som en vilter tenåring er noe annet enn det Somalske foreldre anser som viltre tenåringer. Men vi må samtidig anerkjenne at det handler om maktesløse foreldre, som ikke aner hvordan de skal nå inn. Og da må man etablere systemer for forståelse av hva det er som skal til for at barna deres blir "folk" innenfor rammene av det norske systemet, og vi må skape gode arenaer for dialog. Det er et ønske om å verne om egen kultur, og egen bakgrunn, som er vanskelig når vår lokale, norske kultur har en del akseptable normer, som strider mot det som er grunnleggende akseptabelt for dem. Og det oppstår en kognitiv dissonans, som jammen ikke er så enkelt å håndtere. For hvordan gjør man noen norske, hvis de mener at våre kulturelle uttrykk er feil, mens deres er de riktige? Spesielt når det er vanskelig å finne kompromisser.

Jeg tror ikke det å gjøre noen norske er særlig fruktbart, men det å lære nye landsmenn om hvilke regler, begrensninger og rettigheter som gjelder her i landet, tror jeg er helt avgjørende. Det er en stor forskjell på det å forvente at tilflyttere blir lusekoftenorske (hvem er vel det, egentlig?) og det å forvente at tilflyttere har respekt for verdier og rettigheter som er en særdeles viktig og grunnleggende bærebjelke i det norske samfunnet. Barns rettigheter er en av dem. Kvinners rettigheter en annen.