[Isolde]

Jeg har absolutt den største mentale belastningen. Vi har jobbet mye de siste årene med å prøve å fordele dette men ikke lykkes helt. Vi bruker kalendere, minimerer hvilke krav vi har til oss selv. Få aktiviteter, mindre arbeid, lite krav til ryddighet, kastet mye for at det skal være mindre å rydde på osv. Men like vel slites jeg ut hele tiden.

Vi har to barn med spesielle behov, jeg er spesialpedagog. Det er naturlig at jeg er med på alle møter, oppfølginger, møter og at det er jeg gikk ned til 80% stilling med hjelpestønad og omsorgslønn. Spesielt siden mannen og eldste sønnen som sliter mest ikke går så godt overens i perioder. Nå har vi pleiepenger og jeg har måtte tatt dette også da det er jeg som er best egnet til å møte gutten når han trenger det. Mannen kan gjøre der verre dessverre. Det er en stor belastning for meg å ta dette hver dag, uke etter uke. Men hva gjør man ikke.

Mannen tarmer eller mindre all støvsuging, all klesvask, henter og leverer, jobber lange dager og reiser med jobben og sover som en baby på natten men er ikke halvparten så utslitt som meg som var første gang på jobb på 4mnd denne uken.