[Syrinx]

Ja, det har vist seg at vi er en slik familie som trenger kjæledyr for å være komplett. Etter år med inne- og utekanin så fikk vi katt. Den var slik en lykkepille for oss, og tilsvarende tårevåte dager i Hellas da vi fikk beskjed om at den var påkjørt mens vi var på ferie.

Så hva gjør man. Ny kattehistorie? Nei, det kom vi frem til at vi ikke orket tanken på. Tre av oss i familien har hatt ønske om hund lenge, og sistemann (høvdingen himself) ble endelig med på at jo, hund er tingen for oss.

Etter flere dager med diskusjoner og googling landet vi på bichon havanais. En venninne av meg tipset om at det er en god oppdretter her i byen. Jeg sendte e-post til henne og sannelig så var det akkurat kull på gang, og attpåtil bor de bare 3 minutt i bil unna oss.

For straks tre uker siden ble de født og vi fikk bekreftet at vi skal få en av dem. I går fikk jeg komme på besøk, og jeg er altså helt forelska. I kassen lå det ti små tjukke boller og knirka så herlig, mammaen lå på kjøkkenet og slappa av mens en 6 mnd gammel tante satt ved kassa og fulgte interessert med på de små nurkene.

Om etpar uker skal vi tilbake på besøk. Da har valpene gått fra sovende boller til litt mer valpete valper, så det blir til og med enda mer stas enn å se dem i går.

Jeg er rett og slett helt fra meg av lykke over at jeg endelig skal bli hundeeier. Det er fremdeles en stund til lille Baltus skal flytte inn hos oss, men han er så hjertelig ønsket og velkommen og jeg er 100% sikker på at han er verdt å vente på.