[Appelsin]

Jeg blir også muggen av nedlatenhet.

Jeg tror at de aller fleste som jobber i helsevesenet vet at det å gjøre feil er uunngåelig. Presset er stort både med tanke på kompetanse og på kapasitet. Tidspresset og samtidighetsproblemer gjør oss sårbare for å glippe, glemme å snu oss, tenke på alt, huske på alt. Det går ikke an å være perfekt. Og vi håper alle at de feilene vi kommer til å gjøre blir små, at de ikke får betydning for liv eller helse, at vi kan leve med dem. Når jeg synes feilen til legen i dette tilfellet er ubegripelig, handler det mer om at jeg har vansker med å se for meg at han hadde så mye å gjøre den dagen, at han ikke klarte å la være å gi henne dop. At det i farten skar seg. Det er lett å tenke at han må ha vært full liksom. Noe han sikkert ikke var. Men det er jo helt på linje med min manns åndsfraværenhet når han sleper bosspannet på tilhengerfestet 2 km til barnehagen.

Jeg har ellers tenkt på dette med tillit og selvstendighet. Om jeg på toppen av et fjell, med tørst mann og tre tørste barn hadde gitt dem vannflasker med påskriften "GIFT" samtidig som jeg forsikret dem om at det var helt trygt å drikke det.
Ville de ha drukket innholdet?