Sv: Del et dikt!
Jeg tenkte lage en dikt-tråd her, men så fant jeg denne gamle som jeg blåser liv i igjen 
Kolbeid Falkeids dikt, som han skrev etter å ha mistet en datter, er det fineste jeg vet.
Et rom står avlåst
Jeg lengter etter deg.
Et rom står avlåst i kroppen min.
Alle tingene dine fins der og avtrykkene
av det korte livet ditt, flyktige
som skygger på snøen i måneskinnet.
Nøkkelen har jeg og går inn
med sekunders mellomrom. Jeg tar på alt
og taler uten ord med tomheten,
en kronisk lytter
Jeg lengter etter deg
også fordi du var likest meg. Uten deg
går jeg alene med vranglynnet mitt.
Alt som var fint i meg og nå falmer
bar du som en tidlig sommerdag, et flott
langtidsvarsel. Også lavtrykkene mine
langt vest i deg kunne hope seg opp.
Av og til
kolliderte vi og værlagene våre. Skybrudd
og solgangsbris tørnet sammen. Men oftest
hang dagene våre som enige
søskenperler på kjedet.
Lengter etter deg.
Verken vær eller dager løper mer.
Og tomheten svarer aldri.
(Fra diktsamlingen “En annen sol”, 1989). |