[Esme]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Forsåvidt, ja.

Men, altså: Ja, til vinteraktivitetsdag, ikke skidag, gjerne ja til kortere skiturer enn 7 km (selv om man da kanskje bør vurdere å kalle det "skitimen" om man bare skal gå 2-3 km?), men ikke sitt her og vær 42 år, mamma/pappa og argumenter knallhardt for hvorfor ungen din skal få slippe å gå på ski.
Altså, jeg mangler ord...Nesten, i allfall.

Vet ikke om du mener meg. Men jeg tenker generelt at å være hard på prinsipper er ikke noe bra foreldring heller.
Mine unger har ikke noe sterke følelser for skidag og blir sendt av gårde.

Men annet eksempel: barnet ditt blir plukket ut til å ha hovedrolle i klassens skuespill og får helt panikk på tanken. Det er altså ikke snakk om at man egentlig vil men ikke tør men absolutt hater tanken på å måtte være så synlig.

Jeg hadde, dersom barnet ellers hadde vært som mine, nemlig overlydige ellers, bedt lærer om barnet kunnet få en mindre rolle. Men du hadde kjørt talen din antar jeg?

Jeg er med andre ord helt uenig i at unger aldri skal kunne slippe unna noe som helst. Som forelder så bør man kunne være lydhør og kunne skille på hva som er lat-grumling og hva som faktisk er viktig for barnet.

Å kjøre prinsipper er faktisk latmannsforeldring for da slipper en å tenke.