[Ruslebiffen]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Enig med Polyanna. Innimellom "jeg liker ikke....", "sitt på stolen din" og "spis med gaffel" snakker vi om alt mellom himmel og jord og jeg synes det er veldig koselig. Jeg vet i allefall storebror setter pris på det også, for han kommenterer det de få gangene vi ikke spiser sammen.

Det betyr slettes ikke at vi innimellom har helt ville tilstander ved bordet (lillebror på to år sørger for det), men det meste gir seg etterhvert. Ungene er ikke alltid vilt begeistret for maten heller, men vi har heldigvis to stykker som tydelig setter pris på at vi spiser sammen, så da er det nok litt enklere å gjennomføre middager som er sånn noenlunde rolige (sett ut fra et småbarnsforeldreperspektiv).