[Harriet Vane]

Folk prioriterer veldig ulikt og det har vel med kulturell kapital å gjøre antagelig. Mine foreldre har aldri hatt spesielt god råd, økologiske fjellbønder har sjelden det, men de ville aldri vurdert så mye som et sekund å prioritere en sydentur fremfor skikkelig vintertøy, skikkelige sko eller ski. Å fryse hele vinteren hadde ikke vært verdt det, altså. De prioriterte få ting, men av skikkelig kvalitet, slik at det gjerne kunne gå i arv. (Tror nok kanskje bror#4 skulle ønske det var kjøpt litt dårligere kvalitet, slik at han av og til kunne få noe nytt...). Jeg vokste opp der få var på reise-langt-vekk-ferie og ingen i utlandet, så vi følte lite på det.

Jeg er enig med My, en treåring føler ikke på noe utenforskap på ferie. En ny lekeplass, lesestund på teateret, båt til en av øynene, mate ender, trikketur, is i parken,ta banen til Sognsvann og bade eller ta en minitelttur fra Maridalen eller Østmarka. Ting jeg gjorde med min to-treåring da jeg var studentmamma. Kostet nesten ingenting.