[Polyanna]

Jeg har et veldig sterkt barndomsminne jeg ofte tar frem når vi snakker om relativ fattigdom. Vi hadde dårlig råd da jeg var liten. Litt sånn vanlig 70-talls dårlig råd, litt mer fordi foreldrene mine betalte på et dyrt boliglån, og så jobbet de i dårlig betalte, offentlige jobber. Mammas inntekt gikk stort sett til barnepass, tror jeg, da vi var små. Vi hadde i perioder ikke bil, husker jeg, noe som gjør livet på bygda både vanskelig og dyrt. Men vraket hadde tatt kvelden, og det var ikke penger til ny.

Uansett, vi satt i klasserommet rett etter sommeren, kanskje i 1. eller 2. klasse, og lærer spurte alle etter tur hva de hadde gjort i sommer. ( ). Jeg satt og verket etter å fortelle, for jeg hadde hatt en FANTASTISK sommer! Jeg hadde vært masse ute i skogen sammen med kusineflokken min som bodde vegg-i-vegg, og en hel uke hos bestefar og bestemor, litt lengre sør på samme øy, der vi hadde FISKET og RODD til butikken! Og fått skive med sirup på hver dag!

Så satt jeg og hørte den ene etter den andre fortelle. Ikke mye sydenturer, tror jeg, dette var 70-tallet, men det var skikkelige FERIER, de hadde vært borte fra øya, noen hadde bodd på HOTELL, de hadde vært på camping eller i OSLO! Og litt etter litt sank jeg sammen og forstod at min fantastiske sommer, den var ikke noen skikkelig ferie, ikke sammenlignet med de andre sin.

Ikke noen traumatisk historie, kanskje, men jeg tar den frem når jeg trenger å øve empatimuskelen og huske hvorfor det kan være kjipt nok å være utenfor, selv om man objektivt sett har det både bra nok og til og med bra.

Så burde nok foreldrene mine vært flinkere til å støtte opp under å ikke sammenligne, og på det som var bra. Jeg var nok et barn som hadde en tendens til å synes at glasset var halvtomt.

Han med fattigdomslykken ( ) snakket forresten også i et intervju om hvordan barna hans hadde opplevd det å ha mye mindre enn de andre rundt seg, og han sa at det hadde de håndtert svært forskjellig. Noen hadde opplevd det som skikkelig, skikkelig kjipt, andre hadde håndtert det fint (tror han har fem barn?).