[Ruslebiffen]

For meg er dette veldig personavhengig. Jeg er en utpreget emosjonell person som har sterke følelser angående hvem som får komme i nærheten av meg og ikke av kollegaer. Noen kunne jeg gitt en klem når vi møtes om morgenen (jeg gjør det selvfølgelig ikke), mens andre holder jeg på et par armlengders avstand. Dette gjelder både menn og kvinner.

Når det er sagt, så er jeg ekstremt forsiktig når det kommer til kroppskontakt på jobb. Jeg har blitt usatt for overdreven kroppskontakt fra kollegaer uten at jeg ønsket at de skulle komme innenfor intimsonen min, og ønsker ikke at noen andre skal føle at jeg er påtrengende på samme måte. Dermed virker jeg nok på mange måter langt mer reservert enn hva jeg egentlig er, men det er rett og slett fordi jeg ikke ønsker å sette andre i en ubehagelig situasjon. Etterhvert som jeg har fått mer og mer lederansvar så har jeg blitt enda mer forsiktig.

I lunsjen setter vi oss ved siden av eller overfor hverandre så fremt man kjenner hverandre. Jeg hadde syntes det var veldig rart om en kollega jeg kjenner hadde satt seg et par stoler bortenfor meg.

Opprinnelig lagt inn av Adrienne, her.

Fysisk intimsone er ganske liten, psykisk intimsone er derimot ganske stor, der er det få mennesker som får komme nærme, tror de kan telles på to fingre.