Sv: Seksuell trakassering - hvorfor finner vi oss i så mye?
Ja, det er vanskelig. Jeg tenker at vi må fokusere på hva vi selv kan gjøre for å endre ting, og for meg er dette viktigst:
Si i fra. Med en gang. Det er lettere å stoppe det etter første gang, hvor man kan si det litt enkelt og greit da, type "du, den måten å snakke til meg på er ikke profesjonell" etc.
Støtt dine medsøstre. Jeg er PISSLEI av damer som "tøffer seg" ved å rakke ned på andre som har reagert på trakasserende oppførsel med kommentarer som "såpass bør man tåle" eller "så sart kan man ikke være" og lignende.
Har du personalansvar - ha nulltoleranse. Lett å si, men det funker. Etter de første par, tre gangene du går direkte inn i en situasjon og sier høyt og tydelig "HEIHEIHEI, det der er ikke innafor!", er det VELDIG mye vanskeligere for de som trakasserer å påberope seg uskyldig moro.
Jeg liker begrepet hverdagsfeminisme. At man gidder å ta den lille kampen hver dag i de små situasjonene, og ikke bare roper høyt når skitten treffer vifta.
|